Det flerkulturelle samfunnet

 Et flerkulturelt samfunn kan bli definert som et samfunn der to eller flere kulturer lever side om side, der disse kulturene anser seg som forskjellige fra hverandre. I Norge har vi mange forskjellige kulturer. Det er vanlig å tenke at vi ble et flerkulturelt samfunn da innvandringen så smått startet på 60 og 70-tallet, men faktum er at vi har vært et flerkulturelt samfunn i mange år. Samene har bodd i Norge lenge, og har gjort landet flerkulturelt. Jeg har skrevet mer om samene i de andre blogginleggene. På grunn av innvandringen er samene i dag bare en av mange minoriteter. En annen minoritet enn samene er for eksempel romfolket.

Etnisk og kulturell variasjon påvirker naturligvis Norge. Et eksempel på dette er mat. Før var det utenkelig å spise noe annet enn den maten man alltid hadde spist, altså maten som regnes som «typisk norsk». Med den økende innvandringen kom nye matretter, og dette har satt preg på Norge. I dag er det vel så populært å spise indisk mat og sushi, som å spise tradisjonell norsk mat. I tillegg påvirkes skolen av disse variasjonene. Elever kan få fri under religiøse høytider, og faget som før het kristendom har blitt gjort om til religion, livssyn og etikk. Dette er for at elevene skal få kunnskap om de kulturelle variasjonene i dagens samfunn, ikke bare om kristendommen, slik det var lagt opp før.

Begrepene «smeltedigel» og «salatbolle» er mye brukt. Amerika er et eksempel på et land der man kan bruke begrepet «smeltedigel». Da utvandringen til Amerika startet, var idèen at alle skulle gi oppsin egen kultur for å bli amerikanske. Derfor brukes begrepet «smeltedigel» om et samfunn der mange kulturer har smeltet sammen til èn kultur. Denne tankegangen har blitt kritisert, og et annet syn på saken er at de som dro til Amerika levde i det samme samfunnet, men de beholdt fortsatt sin kultur. Selv om de kalte seg aldri så mye «amerikanske», bar de fortsatt med seg elementer fra sin egen kultur, som for eksempel religion og mattradisjoner.

I Norge i dag er det mest vanlig å bruke begrepet «salatbolle». Vi har etniske grupper fra mange land, og vi har også mange religioner. Religioner kan både skape forskjeller og tilhørighet. I Norge i dag finnes det mange religioner. For innvandrere fra andre land er det fint å ha en gruppe å tilhøre. Gjennom religion kan de finne noen de føler et fellesskap med. Samtidig skaper dette en distanse fra majoriteten av det norske samfunnet. Det at flere med innvandrerbakgrunn grupperer seg sammen kan også skape større fremmedfrykt blant etniske nordmenn. Her kan man se et skille mellom den eldre og den yngre generasjonen. Den eldre generasjonen kan se på personer med utenlandsk bakgrunn som litt «mystiske», mens for de yngre kan det være helt naturlig at venner ikke er etnisk norske.

I dag kan det være vanskelig å være en ungdom med minoritetsbakgrunn i Norge. For det første er det variasjoner i kulturer. Foreldrene forventer kanskje at ungdommen holder på sin egen kultur, mens de selv kanskje har lyst til å identifisere seg med den «typiske norske» kulturen. I tillegg er de født i Norge og føler seg stort sett norske, men hvis de kaller seg det, ser folk spørrende på de. De har bakgrunn fra et hjemland de kanskje aldri har vært i, og føler seg mest norske. Allikevel er det mindre utfordrene å ha utenlandsk bakgrunn i Norge i dag, fordi det er mye mer vanlig nå enn før å ikke være 100% norsk.